Små idéer som kan redde livet

Vi lever i et samfunn der mange av oss har mistet nærkontakten med maten vi spiser.

Det er dumt. Man blir det man spiser. Likevel velger de fleste av oss å spise mat som inneholder stoffer vi knapt kan uttale. Middagen smaker godt, men vet vi hvor den kommer fra? Eksotiske ingredienser fra andre verdenshjørner er spennende, smakfullt, og også næringsrikt. Men er det bærekraftig at maten vi spiser skal fraktes fra en verdensdel til en annen? Burde vi ikke heller spise mer av det vi har i vår egen bakgård?

Vi kan jo starte med å bringe mer korn inn i dietten vår.

Vi begynte å spise korn for minst ti tusen år siden. Det var etter mennesker hadde levd av røtter og nøtter, og andre ting de kunne finne eller drepe i noen tusen år. Siden den gang har forskjellige former for korn vært en viktig del av dietten i alle verdens land. Med korn mener vi også ris, mais, og alle de forskjellige kornsortene vi kjenner til. I Asia snakker man ikke om å spise mat, man sier at man skal spise ris når man setter seg ned til et måltid. I Mellom-Amerika var mais en så viktig del av livet og dietten at man sammenlignet den med den mest verdifulle av alle stener, jade. I Europa blir selve livet symbolisert med brød. Korn er næringsrikt, billig og kanskje den mest bærekraftige maten vi har.

Om du er som meg har du aldri tenkt mye på hvordan kornet forvandlet seg fra de gule aksene på åkrene til melet du har i en pose på kjøkkenet.

Du har sikkert heller aldri lurt på hvordan kornflakene i müsliposen ble til. Det gjorde i alle fall ikke jeg. På en måte var det en liten åpenbaring å se friske, brune kornperler forsvinne ned i kornvalsesluken, og så komme ut som pressede flak som lignet litt på de man kjøper på helsekostbutikker. Men så var disse flakene finere på sin måte. Finere fordi de hadde blitt gjenfødt like foran øynene mine. Fine fordi jeg på et vis hadde skapt dem selv.

Det høres kanskje litt kjedelig ut, men faktisk synes jeg det er godt å spise bare kornet som nettopp ble valset.

Det smaker godt. Det føles riktig. Det gir en god stemning i sinnet. Det fyller magen. Det eneste jeg kan sammenligne det med er å plukke friske blåbær i skogen, eller å ta opp en gulrot fra sin egen åker. Visst kan man kjøpe blåbær pakket i små plastbeger på butikken. Klart man kan kjøpe en pose rene gulerøtter i stedet. Men smaken kommer aldri til å bli den samme. Ei heller opplevelsen av å spise noe som er så nære skaperverket som det går an å komme. Sånn er det med valset korn. Det smaker godt. Men det er smaken kombinert med opplevelsen som får hjertet til å slå et par ekstra slag.

Etter hvert, når den første intense forelskelsen har gitt seg, kan man eksperimentere med kornet i andre varianter, og man kan gi det smakfulle følgesvenner. Som for eksempel yoghurt.

I min matlaging har jeg alltid hatt et prinsipp om at sunnhet kan tilføres i alt. Barna mine har ennå aldri opplevd å få boller uten et innslag av helkorn servert hjemme. På sommeren lages få retter uten et hint av brennesle. Så her er noen idéer for hvordan man kan bruke kornet uten at det kompliserer hverdagen. Snarere tvert imot. Det vil gjøre at kroppen smiler.

Vafler

Er man typisk norsk lager man vaffelrøre uten oppskrift. Ungene mine lærte å lage vafler ved at jeg fortalte dem at man bruker mel til det blir passe, nok melk til det ikke blir tykt nok, og en dæsj av det ene og det andre. I begynnelsen så de på meg og spurte: ”Hvor mye er egentlig en dæsj?”

Nystekte vafler er jo så godt. Det er så godt at jeg ofte lager dem til frokost. Men da må de være ekstra sunne. Jeg bruker ofte bare sammalt hvete i røren. I tillegg bruker jeg to never valset korn. (Du kan jo eksperimentere deg fram til den perfekte mengden selv. Kanskje foretrekker du halvparten hvetemel, og halvparten helkorn?) Altså snakker vi om en dæsj valset korn.

Bolledeig

Bruk favorittoppskriften din for boller. Bytt ut halvparten av hvetemelet med sammalt hvete pluss to never valset korn.

Brød

Fra jeg var liten fikk jeg bake brød for familien. Her lærte jeg også å lage deigen uten oppskrift. ”Oppskrift er jo så kjedelig. Da vet man jo alltid hvordan brødet blir,” forklarte mamma. Som en tommelfingerregel starter jeg med to liter mel, og så fyller jeg på med væske til det blir en passe deig. Hvor grovt eller hvor fint jeg lager brødet avhenger av humøret og hvor idealistisk jeg er akkurat den dagen. Selvsagt er det også rom for nøtter og frø i brøddeigen. Etter jeg fikk meg kornvalse, valser jeg i vei og fyller brødene med lykke i tillegg til livgivende næring. Og brødene mine, de får folk til å smile. Jeg tuller ikke.

Så her har du tre gode idéer som vil forsunne hverdagen din litt. Det koster veldig lite, men kan bety ganske mye for helsen din.

Etter hvert vil du finne oppskrifter på vafler som er litt mer eventyrlystne, boller som går nye veier og brød som kan redde verden også. Men jeg ville bare at du skulle varme opp til tanken om at forandring i kostholdet er enkelt først.